Det er artig å se hvordan språket utvikler seg. Det lever sitt eget liv i stille ettertenksomhet, men følger med tida likevel. Ofte bedre enn vi over 60 i hvert fall. Nye ord dukker stadig opp. Verbet å nave for eksempel. Det trengte vi ikke før i tida, for da kunne ingen ta seg ferie med lønn midt i utdanningen. En annen nyskapning er gjenbrukssnø. Det slo gjennom med brask og bram under den heite avslutningen på skisesongen, da Konnerød IL fikk produsert snø til et skirenn i Drammen, som seinere ble brukt på Bislet og til slutt i barneskirennet til Northugen i Holmenkollen.
Dette var nå noen helt flunka nye ord, men går vi litt tilbake i tida, finner vi også mange tankevekkende nyskapninger. Noen av dem har funnet sin trygge plass i vårt ordforråd; andre er i ferd med å liste seg ut. Vet du hva en fleskeunge er for eksempel? Jeg er ikke sikker, men mener det var en unge som folk tok med seg til Strømstad når du skulle på Harrytur, og som de brukte til å øke fleskekvoten med. Det kunne være et velvillig nabobarn, som ble bestukket med løfter om godisar.
Omtrent samtidig begynte damene å bade i bikini, en diminutiv badedrakt som grotesk nok ble oppkalt etter atollen der de første A-bombeprøvene ble holdt. Og etter hvert ble det enda mindre tekstiler som dekket Evas kropp, ofte bare en G-Streng friskt betegnet som fleskesnor. (Men starten hadde jo vært et fikenblad, så da så! )
Etterkrigstidas slagere med Gerd og Otto eller Kurt Foss og Reidar Bøe ble fortrengt av jazz og rock og blues og beat og pop, men nå har det dukket opp et intimt og folkelig ord, som dekker over det meste av populærmusikken: Låter! Når visesangere og popartister i dag møtes på TV 2 og har det så bra, så synger de ikke viser eller sanger, men slipper låter! Det artige er at de får etterlikne andres låter også, noe som rører dem til tårer. Evert Taube derimot slapp aldri låter når han satt med sitt hoff ved det runde bordet på Gyllene Freden.. Muligens Alf Prøysen – når han hyppa poteter i Åsgrenda.
De unge, som vasser i språklig vårløyse, er flinke til å finne på nye ord, men så er de temmelig korka og forstår lite av det språket som deres besteforeldre pratet. De vet ikke hva en orepinne og ei skåk er for noe en gang, og ei hesje har de bare hatt på snippen.
Maria kom innom her om dagen og feide over golv og vegger med støvsuger og mopp. Hun har begynt å bli litt lei av alt som er dritkult og dødsbra og har begynt å få sansen for de mer edruelige gamle dagene som hennes besteforeldre så ofte har fortalt om, dessverre uten at hun hørte så altfor godt etter. Hun har fått en merkelig dragning mot det jeg kaller menneskets gylne alder; sånn ”vi minst over 60” – muligens etter pliktløp på geriatriske avdelinger, men helst, tror jeg, fordi hun rett og slett er i ferd med å bli voksen. Hun har jo begynt å gå på bortoverski igjen, kjører terrengsykkel, driver aktivt uteliv og er sterkt mot ulvejakt. Hennes dragning mot den gylne alder, har også ført til økt sans for gylne ord og uttrykk. Ved lunsjen etter at hun hadde forsynt seg raust med økologisk knekkebrød med cottage cheese og valnøtter, satte hun seg godt til rette for dagens Sylfest Vinje-samtale:
- Jeg prøvde å google det rare ordet du brukte sist. Men det gikk ikke altså…Du vet da vi hadde de deilige kjøttkakene med brun saus og kålstuing, sånn gammaldags mat vøttø.. –
– Bevarremævel – å – daer , sa jeg. – Har du prøvd å google vederkvegende.. Det ordet gikk nok ut på dato rett etter krigen. Men fint at du og fjuggen din likte middagen da..
– Å vare du sa for noe? Fjuggen???
– Ja – ei jente sa det før i tida. Når hun fikk fast følge liksom… og så var det et annet ord vi brukte også. Hva var nå det da?? Fortærende at jeg ikke kommer på det!
– Hallåååå — å vare du sa –Fortærende ???
– Ja — og det kan du nok heller ikke google.
For resten er det ikke noe rarere at jeg bruker fortærende og vederkvegende enn at du snakker om å google og blogge. Synes du lissom det er greie norske ord?? Jeg mener nå de er kleine – Men å synes du om gjenbrukssnø da? Som er den vinterens store slager – !
- Men å er en slager egentlig for noe da Bestefar?
- Det er jo en sang – eller en låt – som er blir veldig populær – formedels god tekst og melodi.
- Å – en superhit altså. Men hva mener du egentlig med formedels??
- Det kan du lure på til neste gang!
IAS 110412