Jeg var nede på Myrene og hadde service på Marvilen uvanlig tidlig i år, for vær og temperatur innbød til utesykling. Før måtte vi ofte ta inn bjørkeris og sette dem i vaser så løvet skulle springe ut til 17. mai. I år stod bjørka i flor i slutten av april. Påsken var et solskimrende eventyr.
Som vanlig holdt vi oss i lavlandet i den tidlige våren; ingen grunn til å forlenge vinteren med å dra til fjells. Vi klatret Holtankollen og vandret , Kyststien fra Helgeroa til Nevlunghavn. Rastet ved Mølen og nøt sol og ram havlukt, med Nora fastbundet til et stykke drivtømmer. Bilte til Stavern, der vi promenerte under spirende lauvtre påskepyntet av barnehagebarn – pratet kunst i galleriene og nøt kaffe og vafler med syltetøy foran galeihuset, mens vi beundret Tordenskiolds soldater, som marsjerte i sine flotte røde uniformer og avfyrte kanonskudd som fikk folk til å hoppe av fryd – eller frykt – alt ettersom.
Sommeren var rufsete, ja vel. Med mye skyer og regn. Men det må vi regne når vi bor i Norge. Ingenting er som variasjoner i vær og årstider. Aldri er graset så angende og luften så frisk som etter regn. Fint vær støtt er til å ta knekken på en. Jeg sier som Wergeland:
Jeg elsker ikke evindelig blå himmel, som jeg hater dumme, glanende øyne. Har jeg ikke en himmel fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrland?
Men tilbake til påsketuren til Stavern. Hos den årvisse antikvaren som stod der ved sine plankebord, gjorde vi et kupp: Vi fikk kjøpt alle tre bindene av 42-utgaven av Nordahl Rolfsens lesebok – selve fundamentet for våre litterære opplevelser på barneskolen. Vi måtte bla litt i dem allerede under middagen på Skipperstua og fikk et skikkelig kick! Det var våre bøker – med våre bilder : Terje Viken svingte ”en åre med bladet opp og hugg den i båtens bunn, Kong Sverre stred med døden i forstavnen på båten hjem fra den siste striden med baglerne, og disiplene stred mot stormen – men Jesus var om bord! Og første bind begynner med takk og lov til Skaperen: Alt er skapt av deg, o Gud, ved din makt og påGuds bud. Dere husker sikkert disse linjene fra folkeskolen.
Da vi kom hjem, lå vi med hvert vårt bind ved middagsluren og ropte til hverandre sånn omtrent: Husker du Fløtar-Lars?? Som utkjemper sitt livs drama i storflommen i 1858. Han reddet barnet, men Eli fikk han aldri – og vi tenkte på hans svekne kjærlighet og fikk så vondt av ham.
I et av de mange stykkene fra de dype skoger, kommer Slagbjørnen Rugg byksende ut av hiet, til tekst av Fønhus og djerv tegning av Elisabeth Sinding. I et annet får gjeterjenta Hansine Solstad bank av grusomme Mann-Ola, når hun ikke får alle sauene med seg hjem. Det var mye fælt før i tida også!
Sven Foyn er staut og heroisk – og når han har laget sin makeløse harpun som sprengtes inne i hvalen, sier han tørt: Nå kan en skyte hval som en skyter fugl! .
Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd , sang vi stolt – og skudd i skudd og sel i sel, og marg og mot i kropp og sjel – Mens vi gråt våre modige tårer når vi leste Sivles fortelling om Fante-Nils og Berre ein hund.
Vi gjenså med vemod Prinsessa som ingen kunne målbinde og Askeladden og Kongen med langpipa i Werenskiols strek. Et trekantdrama som vi fremførte til stor fornøyelse for gamle lærer Birkenes. Da var det gildt å være Askeladden og kunne avlevere sluttreplikken til klassens peneste jente: Nå er du mi!!
For et par år siden kjørte vi Atlanterhavsveien en solskimrende sommerdag. Rett før Bud stoppet vi og gikk opp på en høyde og så utover havet. Hadde et nytt møte med Redningsdåden på Hustavika :
–Der kom en melding fra Brønnøysund – I natt er det gått et skip på grunn. –Sterkt å gjenoppleve tekster og bilder fra gamle Nordahl Rolfsen. Som alle barn i hele landet leste. Klart det gjorde noe med oss. Og det meste var bra. Men mye fjellvann har rent i havet siden den tid. Bygdefolk har flyttet til byen. Det er ikke bare trauste bønder og fiskere som bebor vårt fedreland i dag – . Og veldig få tømmerfløtere og slagbjørner. Mangt har endret seg ellers også. Hval- og selfangst er lite gloriøst i dag,og den norske sjømann har mye blitt utlending. Et etnisk og religiøst mangfold har erstattet vårt gamle og homogene klippeland. Men visse av Nordahl Rolfsens verdier vil alltid stå fast:
Kjærligheten til landet, til friheten og til skaperverket med skog og elvesus fra grensen og ut til de drivende garn.
IAS 290411